SUPER ENERGY  -  H2O POWER 

  BROWN GAS / HHO / HydrOxy SPARER DRIVSTOFF OG MILJØ

         Kald fusjon/LENR - Magnetfelt - Plasma

 Hydro Electric Power Worldwide

 Power from the "Gravity field reduction in water" and SWP-Pump

  VERDENS ENERGI OG MILJØ PROBLEM ER LØST!!, TEKNISK
 

HAR DU SPØRSMÅL, KOMMENTARER ELLER INNSPILL, HØR AV DEG, PÅ DENNE SIDEN.       "VELKOMMEN"

 

 Torbjørn Johnsen, e-mail: fjordland459@gmail.com   Mobil: +46 700480502 

 

Antall innlegg: 22

Ditt navn:

Din e-postadresse:

Din hjemmeside:

Din melding:

:) :( :D ;) :| :P |-) (inlove)
:O ;( :@ 8-) :S (flower) (heart) (star)

17.11.2017 19:37:41 - Svein Henrik Vormedal, svein.h.vormedal@lyse.net

Elbilen er «keiserens nye klær» i den globale klimakrisen.
Miljøproblemer som oppstår ved bilbruk.
Bilbruk utløser to åpenbare miljøproblemer. Begge dreier seg om utslipp av gasser som kommer ved all forbrenning av hydrocarboner (HC) enten dette skjer i biler eller i kraftverk. Disse gassene er CO2 og NOX. (Trafikk utløser også problemer med støv, støy, arealbruk osv. dette tas ikke opp her.)
CO2 er en stabil og ikke giftig gass. Et menneske puster ut ca. 1 kg CO2 pr dag. Forbrenning av 1 liter bensin gir et utslipp på 2,32 kg CO2. Gassen er lukt og smakløs og gunstig for plantevekst.
Gassen fordeler seg raskt og jevnt over hele kloden og skaper en drivhuseffekt som de fleste forskerne mener er hovedårsak til den globale oppvarming som nå kan observeres.
CO2 har en antatt levetid i atmosfæren på 120 år. Gassen er umerkelig bakkenært.
NOX betegner flere ustabil gasser som er meget giftig for mennesker selv ved lave konsentrasjoner.
Gassene er hovedansvarlige for smog og brune skyer som forekommer lokalt over storbyer.
NOX har en levetid fra noen timer til noen dager før disse har gått over til andre forbindelser.
NOX gir den lokale befolkningen helse problemer, ved at de slippes ut bakkenært fra eksosrør i biler.
I alle verdens storbyer observeres dette som et betydelig problem, ellers er det fraværende.
Disse to problemene, et globalt og et lokalt, må bekjempes på svært forskjellige måter.
Hva kan gjøres for å unngå CO2-utslipp?
Løsningen her er i prinsippet enkel. Vi må redusere forbrenningen av HC mest mulig.
Dette er ikke like enkelt å gjennomføre, da den alt vesentligste del av verdens energiforbruk blir dekket av slik forbrenning, og ved atomkraft som skaper andre betydelige problemer og farer.
Energiforbruk kan reduseres ved å velge de løsningene som kan tilfredsstille våre behov på den mest energieffektive måten. Dette er sjeldent den mest tidseffektive. Løsningene kan dog ofte også være økonomisk fordelaktig om man ser bort fra tidskostnadene.
Det er internasjonal enighet om å begynne med å fjerne utslippsverstingene. Den største er i dag knyttet til forbrenningen av kull som også medfører store utslipp av lystgass N2O. Denne gassen gir også en betydelig drivhuseffekt. Nær halvparten av verdens elektrisitetsforbruk dekkes ved kullkraft.
Både å redusere forbruket av elektrisitet og å overføre denne produksjonen til miljøvennligere energikilder er nå en hovedstrategi i global sammenheng.
Her kommer elbilen inn i det globale energibildet. Disse bilene bruker elektrisitet som energibærer. Dette øker etterspørselen av kullkraft. De hindrer derved den overgangen som er nødvendig.
Da elbiler er betydelig tyngre enn bensinbiler blir også energikonsumet pr. km større.
Økende bruk av elbiler i Norge forsinker utfasingen av kullkraftverkene i Europa.
Et eksempel på motsatt utvikling er LED-lyspærer som gir oss samme belysning med kun ca. 10% elektrisitetsforbruk. Bruk av slike lyspærer i Norge frigjør store mengder elektrisitet produsert ved vannkraft. Denne energien kan lett eksporteres til land som er nå helt avhengige av kullkraft.
Et annet eksempel er bruk av varmepumper til boligoppvarming. Her gir disse oss samme varmen i huset med ca. 25-30% av det energiforbruk panelovner bruker og frigjør mye vannkraft til eksport.
1 kWh eksportert forhindrer et utslipp på 1 kg CO2 fra et kullkraftverk. En Tesla bruker 2 kWh/mil. Dette medfører da samme CO2-utslipp som et bensinforbruk på ca. 0,9 liter/mil.
Da nyere bensinbiler har et betydelig lavere forbruk vil elbiler øke det globale CO2-utslippet.
All energi tilført elbiler, også i Norge, må CO2-messig betraktes som å komme fra kullkraftverk.

Hva kan vi gjøre for å hindre skadelig NOX-utslipp?
Her må vi først og fremst stoppe bruken av HC som slippes ut bakkenært i de tett befolkede områdene hvor NOX-gassene lokalt påfører befolkningen betydelige helseskader og tidlig død.
Det blir da primært å fjerne bilbruk og transportløsninger som slipper ut NOX i gatemiljøet.
Her blir derfor løsningen å øke bruken av elbiler, elbusser, el-drevet jernbane osv.
Et alternativ er også Hydrogen som energibærer i slike områder.
Selv om begge disse energibærerne øker behovet for kull- og gasskraft er de lokale helseproblemene så katastrofale at alle må akseptere en økning av de globale CO2-utslipp for å fjerne NOX-gassene.
Ved forbrenning i kraftverk dannes det også NOX-gasser, men kraftverkene har vanligvis så høye piper at disse ustabile gassene, etter noen timer/dager, har inngått andre forbindelser slik at de ikke vil opptre bakkenært som en giftgass. Kullkraftverk ligger også ofte utenfor sentrums områder.
Anekdoten om «keiserens nye klær» forteller at man kan få mange til å se noe som ikke eksisterer.
Her i Norge er mange av den formening at vår vannkraft kan fritt forbrukes uten at dette har noen negativ innvirkning på det globale klimaet og at reduksjonen av bruk av HC i biler derved gir en betydelig global reduksjon av de globale CO2-utslipp. Man anser da vår vannkraft som et lokalt «fenomen» uten mulighet til noen annen miljømessig gunstig anvendelse i global i sammenheng.
(Elbilbruk sminker nå Norges utslippsstatistikk, men øker det reelle globale problemet.
Forestående endringer i det nye EU-kvotesystemet synes framover å forhindre en slik sminke.)
Virkeligheten er at Norge og resten av verden her sitter i samme båt, for ikke å si samme elbil.
Disse øker de globale CO2-utslipp, uansett hvor denne bruken skjer på kloden.
Dette er hovedgrunnen til at andre nasjoner ikke subsidierer elbiler slik som vi i Norge.
Disse land anser ikke elbiler som 0-utslippsbiler, men som mer-utslippsbiler i CO2 sammenheng.
I de mest betydningsfulle byer i verden, er det elbilenes 0-utslipp av NOX-gasser som er viktigst.
Vi må: «tenke globalt og handle lokalt». Det betyr at vi ikke kan se på elektrisitetsforbruk her i landet på en annen måte enn i resten av verden da våre el-kabler er internasjonalt forbundet og vi også eksporterer betydelige mengder råstoffer og produkter framstillet ved vår miljøvennlige vannkraft.
Vi må å bruke globale løsninger på globale problemer. Da produksjon av elbiler også medfører langt høyere utslipp enn bensinbiler, vil en elbil i sitt livsløp medføre ca. det doble CO2-utslippet i forhold til en vanlig bensinbil. Dette gjelder enten elbilen anvendes i Stavanger eller i Cap Town.
Å bruke elbiler øker den globale klimakrisen, men reduserer problemet ved giftige utslipp av NOX-gasser i millionbyer. Da slike lokale problemer ikke finnes i Norge, må vi agere ut fra dette.
Det er for øvrig ingen steder med NOX-problemer at man forsøker å løse disse ved å subsidiere elbiler. Man forbyr tidvis bruk og legger avgifter på «fossilbilene». Den som forurenser betaler.
Dette bør også gjelde for elbiler og disse må også dekke sin del av kostnadene til veier etc.
Vi må handle ut fra at klimakrisen er global, ikke et lokalt Norsk fenomen. Spørsmålene blir:
• Hvor kan energi produseres på mest bærekraftig måte?
• Hvordan kan energi forbrukes best mulig bærekraftig?
• Hvordan kan vi oppnå størst mulig global reduksjon av klimagasser?
• Hvor får hver subsidiekrone størst global effekt?
• Skal vi subsidier øket produksjon eller øket forbruk av fornybar energi?
• Er det flere enn meg som ser at keiseren sitter naken i sin elbil?
Svein H. Vormedal.

27.10.2017 15:31:11 - Sennik Księga snów, www.ksiega-snow.pl

You are the best!!

12.10.2017 13:39:57 - Katalog firm, www.feb.com.pl/aranzacja-mieszkania/grupa-solo.htm...

The best site I have seen for a long time! Good luck!

29.07.2017 15:55:17 - Torbjörn Johnsen, fjordland459@gmail.com

Kjære venner!
Jeg har ett svært seriøst spørsmål til dere!
Dersom dere hadde muligheten til å overta deler av en kontantbeholdning på 40 millioner, ville dere satset 200.000, eller deler av dette beløp for å nyte godt av disse midler. De opprinnelige 40 millioner vil i de kommende 10 år gi en avkastning som hvert år dobler verdien. Det vil si 2. års verdi er 80 millioner og år 10 er kontantbeholdning økt til 20.480.000., minus kostnader i perioden vil netto kontant beholdning vær ca. 20 milliarder.

Bekymre dere ikke unødig for forbrukerne som skal betale for inntektene. Det er just det som ikke er tilfelle i dette prosjekt. Forbruker er de aller største vinnerne :) Det er just derfor jeg har planlagt dette prosjekt. Hva annet fornuftig skal jeg benytte alle disse penger og personlig arbeidskraft til ?
De som betaler til dere, vil selv spare det tidobbelte i samme periode. Det er det som er det aller viktigste poeng/drivkraft for meg i dette prosjekt! Landet som disse mennesker bor i vil samtidig få en revelosjonerende utvikling på de fleste områder i samfunnet.
Ønsker du å delta, så ta personlig kontakt meg omgående. Alle midler er 100% sikret med offentilge GARANTIER!
Jeg kan klare dette selv uten andre deltagere, men da må jeg utsette prosjektet 2 måneder og mine forkjøps rettighetter kan vær i fare.
Obs! Alle verdier er tilsvarende Norske / Svenske kroner. (8 kroner tilsvarer ca. 1 USD)

Beste hilsen
Torbjørn
fjordland.dinstudio.se

03.02.2017 07:19:16 - Pola, www.ranking-piw.pl

thank u so much. have a nice day

22.12.2016 10:35:30 - gonia, l84236@mvrht.com, www.datacenter.malopolska.pl

Looks very good! Greetings!

02.12.2016 13:44:36 - Nadia, www.mieszkania.pulsdruk.warszawa.pl/artykuly/biale...

keep on!

15.11.2016 09:20:04 - coladi, i1191528@mvrht.com, www.wavepro.com.pl

Hey :)

Your page is fantastic!

Greetings from Poland!!

13.10.2016 07:33:42 - piotr, www.luty-srebrne.pl

have a nice day

09.09.2016 12:28:48 - ania, www.kto-dzwoni.pixiebob.biz

Ik hou heel veel.
Dank u.

31.08.2016 15:30:01 - olivia, www.x-res.pl

kisses from Poland ;* (flower)(flower)(flower)(flower)(flower)

23.08.2016 11:32:52 - Naja, www.zloto4u.pl

it is great :) thank you so much

10.08.2016 11:29:29 - Cecilia, www.zabawki-dwulatka.rehalab.rzeszow.pl

great place (heart)
keep going (flower)

27.07.2016 14:08:43 - kar, www.emebel.com.pl/artykuly/komoda-narozna.html

thank you. have a nice day

20.03.2015 23:39:58 - Torbjorn Johnsen

Her ser du hvorfor Patenter Er Innovasjon verste fiende
AV VIVEK WADHWAPÅ 12 MARS 2015| UTVALGTE , FUTURE , SINGULARITY 15903 14
De grunnleggerne av USA anses åndsverk så viktige at de ga det en spesiell plass i Grunnloven: "Å fremme utviklingen av vitenskap og nyttige kunst, ved å sikre for begrenset tid til forfattere og oppfinnere eksklusiv rett til sine respektive skrifter og funn. "

De som utformet av den amerikanske grunnloven var ikke galt. Patenter gjorde tjener en viktig formål i løpet av de dagene da teknologiutviklingen skjedd over flere tiår eller århundrer. I dagens æra av eksponentielt rykkende teknologier, derimot, har patenter bli den største hemmer innovasjon og holder USA tilbake. Den eneste måten å bo fremover er å ut-innovere en konkurrent; hastigheten til markedet og konstant gjenoppfinnelse er kritiske. Patenter gjør det motsatte; de skaper demotivasjon å innovere og tregere innovatører ved at teknologi etternølerne og extortionists å saksøke dem.

patenter-innovasjon-fiende-2Et nytt papir, Does Patent Licensing Mean Innovation , med Robin Feldman, ved University of California-Hastings Law School, og min kollega Mark Lemley, fra Stanford Law School, fordriver hva tviler på at det kan ha vært om innovasjon verdien av patenter. De analyserte opplevelsen av virkelige bedrifter for å se hvor ofte patentlisenser faktisk anspore innovasjon eller teknologioverføring når patentene hevde sine patenter mot selskaper. De fant at nesten ingen ny innovasjon resulterte. Når patenter ble lisensiert, uavhengig av om de ble lisensiert fra selskaper, patent troll, eller universiteter, var de praktisk talt verdiløs i muliggjør innovasjon.

Studien understreker behovet for å utvide fokus for patent-reformarbeidet.

I stedet for å se på lisensinntekter og patent filings, som de fleste akademiske forskningsartikler gjør, Feldman og Lemley gjorde noe uvanlig: de undersøkte 188 teknologi-utvikling selskaper i 11 ulike industrisektorer, inkludert datamaskiner og elektronikk, halvledere, legemidler, medisinsk utstyr, bioteknologi , kommunikasjon og energi. De spurte detaljerte spørsmål om patentlisensiering, søksmål og hvor ofte patentlisenser anspore innovasjon eller teknologioverføring. Med andre ord, den verdien gitt av teknologi som ble lisensiert.

De lærte at når patentene nærmet selskaper til å kreve de få en lisens, selv om selskapene ble enige om å gjøre dette, det sjelden ført til noen nye produkter eller andre markører for innovasjon (inkludert overføring av teknologi eller av personell og felleskontrollert virksomhet). De fleste selskaper bare betalt for friheten til å fortsette å gjøre hva de allerede gjør med teknologi som de uavhengig hadde utviklet.

Ikke-praktiserende enheter (NPEs) er selskaper som kjøper patenter for å få lisensavgifter fra andre. De har blitt beryktet for å være som en moderne mafia som extorts avgifter fra innovatører. Den vanligvis tilbys begrunnelse for NPEs er at de fungerer som effektive mellomledd ved å bringe ny teknologi fra oppfinnere til de som kan gjennomføre det. Ikke overraskende, Feldman og Lemley bekreftet at de ikke gjør det. Teknologier som de lisensierer - i de tilfeller at de er i stand til å presse lisensavgifter fra selskaper - er nesten aldri brukes i nye eller eksisterende produkter.

Hvis NPEs ikke operere som effektive mellommenn, kanskje de er å tjene den sosiale god ved å overføre penger til små oppfinnere som har ideer har blitt bevilget, forfatterne hypotese: patent innehaveren har skikkelig bidratt til innovasjon ved å publisere sine ideer i form av et patent , og produktet selskapet har rett og slett tatt ideen fra patent avsløring. Den NPE vil derfor være i drift som en toller å lette overføringen av en passende betaling til den personen som ga ideen til verden.

patenter-innovasjon-fiende-3Feldman og Lemley fant at denne hypotesen ikke holder opp. Først skjer mye NPE aktivitet i rask bevegelse teknologier som datamaskiner og telekommunikasjon, der patentet er ofte på en teknologi som ligner lite på tiltaltes produktet. Under disse omstendigheter, hevder den NPE at patentet dekker noen midler for å løse et problem, selv om tiltaltes implementering ser ingenting som patenthaver opprinnelige idé. Avstanden mellom patent opplysningene i disse tilfellene og den tiltalte produktet gjør det lite sannsynlig at selskapet gjør produktet lært ideen fra patent avsløring.

Ifølge forfatterne, betalende-the-sant-oppfinner hypotesen forutsetter også et nivå av kvalitet i patenter og tilstrekkeligheten av patentet som vanligvis ikke knyttet til den moderne patentsystemet av forskere og kommentatorer. Ingeniører i IT-bransjen, for eksempel sjelden lest patenter for å prøve å lære nye teknologier. Viktigst, før bevis tyder på at nesten ingen patentsøksmål utenfor biovitenskap næringer er arkivert mot folk som anklages for å kopiere teknologi. Nesten alltid, er patenteiere saksøker andre innovatører som selvstendig utviklet sin egen teknologi.

Det er ikke bare de NPEs som er et problem. Resultatene var de samme når konsesjons forespørsler eller søksmål kom fra produktproduserende selskaper og universiteter; patentlisensiering sjelden ført til nye produkter eller teknologioverføring. Det var den samme for data- og elektronikkbedrifter som for livet-science: forskning viser at lisensiering som svar på patentkrav ikke tjener mye av en innovasjons forfremmelse funksjon i det hele tatt, uansett hva slags parti starter lisensiering etterspørsel. Det kaster betydelig tvil om en felles begrunnelse for en stor bit av patent aktivitet.

Selv om studien ikke undersøke lisensiering som oppstår når et selskap selv initierer tilnærming til en patenthaver eller den betydelige krysslisensiering aktivitet som finner sted mellom konkurrenter, er nettoeffekten sannsynlig å være den samme.

Patenter rett og slett ikke har noen rolle i tid med eksponentiell teknologier. Vi trenger ikke bomveier for innovasjon, trenger vi raskere motorveier.

Bilde Credit: Shutterstock.com

26.11.2013 11:40:39 - Torbjørn

CO2 =
Norsk: karbondioksid
Svenska: koldioxid
Engelsk: carbon dioxide

25.11.2013 13:52:33 - Sandra

Vad är växthuseffekten för något eller hur uppkom den kan du hjälpa pappa(heart)

Svar: Håper det ikke var noe du skulle bruke i skolen i dag. Oppdaget ikke spørsmålet før nå! Det er veldig mye å svare på, men grovt sagt er det når fossilt brensel(trær, planter,kull, olje/gass m.m.) brennes, så stiger CO2 opp i luften. Noe kommer ned å gjør jord, vann og hav sure. Klima (temperatur,nedbør, vind)blir påvirket av CO2. Mer oppvarming fra solen blir i Jordens atmosfære. Slipper ikke ut. Sur jord, vann og hav er veldig negativt. Veldig små endringer i temperatur og lavere pH6-7, påvirker mange levende organismer i luft, vann og jord. Det aller meste omkring oss blir påvirket på noe vis. Ordet:Væxhuseffekten kommer av konsekvensene av utslippene av CO2. Som er:varmere luft, luftfuktighet og tilførsel av CO2 som er gunstig for plantevekst. I tillegg til CO2 fra brann så er det svovel og nitrogen som gir surt nedbør. Surt nedbør til jord, vann og sjø gjør mye skade på alt liv i alle miljø. HVA KAN VI GJØR FOR Å HINDRE STØRRE KATASTROFE EN DET SOM ALLEREDE ER SKJEDD? Vi erstatte alle forurensende energi kilder med ren energi. Hvordan? Ved å benytte "Gravitasjon felt reduksjon i vann". Se startsiden.:)

27.03.2010 13:35:53 - Torbjørn Johnsen, fjordland@c2i.net, fjordland.dinstudio.se

Løsningen på Kjell`s oppgave er løst av : jada, jada (jada jada= masekopp?)
Har dessverre ikke identiteten på denne logisk tenkende person, derfor setter jeg selv inn hans svar, som er hentet fra Teknisk Ukeblad (tu.no)

Dato: 22. mars 2010 09.59
jada jada commented on - Vindkraften koster for mye - Teknisk Ukeblad:

Kan vi sende 20 m med nylon snelle opp taknedløpet i en tom cola flaske? Stikk flasken inn i bunnen av taknedløp og så tette den med hånd / jakke / evt annet og vent til regnet fyller taknedløpet og flasken flyter dermed opp til kompisen. Men det blir kanskje for tungt å holde igjen nederst når nedløpet begynner å bli fult av vann...

Svar: Svar til jada jada, innsatt på tu.no Gratulerer! Selvfølgelig er det mulig. Når de har hver sin ende av nylonsena, er det bare å knyte fast tau på enden å dra opp. Nå når du har løst oppgaven vil de fleste si "Det er da den største selvfølgelighet." Kan forsikre deg og alle andre om at løsningen som kan skaffe verden ubegrenset mengder energi, til en lav kostnad er like enkel/logisk, som å få nylonsena opp på taket. (Ønsker din e-mail adr)

09.12.2009 16:00:30 - christer viklund, christerviklund@live.no, www.våken.net

Fri energie kommer.Bara vi kan
hantera den.
CV

Svar: Nå kan denne hjemmesiden sies å dekke ett hvert energi behov:)

30.06.2009 00:48:22 - Ivar Henry Larsen, i.henlar@online.no

Sjekk opp Dette .

PÅ web, The orionproject.org
og discloser project.

Interessang lesning. Et håp om gjenombrudd for verdens energhibehov.

Svar: Her er direkte link: www.theorionproject.org/ Denne og mange andre aktuelle energi alternativer burde også Norske myndigheter sette seg inn i. Oppfordrer alle til en saklig debatt ang. fornybar energi, på denne siden. La oss utveksle meninger og kompetanse, med en bedre fremtid som mål. Beste hilsen Torbjørn

08.05.2009 05:56:02 - Jens E. S., sjolav@gmail.com

Du er herved meld til forbrukerrådet.

Svar: For hva da? Torbjørn

22.10.2008 14:01:13 - fredrik, fredrik_englin@yahoo.se

Otroligt intressant sida...
Mycket goda ide'er..

Svar: Takk! Flere vil komme, dette er bare en amatørs begynnelse.